Arkiver for oktober 2010

Jørgen og Rocky

Jørgen og gordonsetteren hans, Rocky

Jørgen Halvorsenen er en ivrig jeger som jakter det meste og han er oppmann på jaktkoia. Gordonsetteren hans Rocky er fortsatt bare unghunden men viser stort potensiale både i skogen og på fjellet. Tidligere i høst fikk Rocky og Jørgen en pangstart på rypefjellet med mye stand og fugl i sekken. Det er moro med flere hunder i jaktgjengen, og det er artig å se hver enkelt hunds utvikling. Det blir mye hundeprat rundt bålet og peisen, og vi deler treningstips og jakterfaringer. Til sammen på hytta har vi seks fuglehunder hvor fem er hannhunder på maks to år. Dette går overraskende bra…

Jørgen og hans første tiur i år.

Første fugl skutt for Oban i stand

En helg på høsten uten jakt er som pizza uten ost. Kjedelig. Med pakket bil og forventninger satte Oban og jeg nok en gang kursen mot jaktkoia. Denne turen skulle forandre noe i et lite fuglehundhode…

Oban går som normalt i skogen. Det vil si kort og uten noe særlig jaktlyst. Han stopper ofte og titter på meg før hodet går ned i lyngen igjen. Snuser litt her og tisser litt der. Veldig uselvstendig i søket og lurer hele tiden på hva jeg foretar meg. Jeg må aktivt sende han ut gang på gang for at han i det hele tatt skal løpe noen titalls meter, før han igjen stopper apatisk opp og ser på meg. Noe er galt. I frustrasjon kaller jeg han inn, tar av han bjella og lar han gå bak meg et godt stykke før jeg på ny sender han ut igjen, men denne gangen uten bjelle. Det som så skjer kan jeg ikke forklare. Fra å ha gått som en sekk med poteter søker han nå i full fart. Slipper seg med vinden og krysser frem og tilbake. Så får han overvær av fugl og sniker seg inn i en klynge med trær. Han nærmest lister seg bortover lyngen og jeg ser halen gå som en trommestikke før den stivner til…stand! Med bankende hjerte kommer jeg meg i posisjon bak han, og akkurat da letter fuglen. Et skudd runger gjennom skogen og en voksen orrhøne faller i bakken. Endelig!

Orrhøne skutt for Oban.

Dagen derpå går han igjen bra og har tydeligvis lært noe av dagen før. Det er fortsatt tidvis litt sosing, men helt klart en stor forbedring. Jo lenger ut på dagen, jo bedre jakter han. Nå oppfører han seg som en fuglehund i skogen, og det er en fryd å se han løpe. Jeg lurer på om bjella var problemet, og om han faktisk jakter bedre uten? Kanskje har han assosiert noe med den som gjør han usikker? For moro skyld satte jeg på han bjella igjen, men nå var det ingen hindring. Vi gleder oss begge til neste helg :)