Posts Tagged 'fiske'

Er dette verdens beste ørretvann?

Om det finnes noe mening med livet, må det være å slå sin personlige rekord på ørret – helst tatt med tørrflue. Dette lille vannet på Island, mellom mektige vulkaner og storslått natur, skulle vise seg å skjule større hemmeligheter enn det så ut til.

Ørretfiske på Island

Dette lille vannet på Island skulle vise seg å huse større fisk enn forventet. Foto: Thomas Lie Larsen

 

Kompisgjengen vår pleier å dra på årlige turer, og helst med innbakt fisking. Tidligere har vi vært på fisketurer til blant annet Finnmark, noe som viste seg å skulle slå personlige rekorder i fleng. I år gikk turen til Island.

Det er noe eget ved å fiske i nye, ukjente vann. Man vet aldri hva man kan forvente seg, samtidig som spenningen ofte står i taket før det første kastet. Sverre, som stod for planleggingen av denne turen, kunne fortelle at snittstørrelsen i dette vannet var ørret på mellom tre og fire kilo. Fire kilo! Min personlige rekord hadde i mange år vært 1,2 …

Ørretfiske på Island_2

En pust i bakken er nødvendig etter mange timer med fisking. Foto: Thomas Lie Larsen

Nå skal det sies at det ikke var bare bare å fiske her. Det kostet faktisk 5000 kroner for én dag, noe som er langt over vanlig pris hjemme i Norge for et fiskekort. I tillegg skulle all fisk settes ut igjen Da er det kanskje ikke så rart at fisken kunne bli så stor som den ble.

Det var hvert fall med stor spenning vi spredte oss ut langs vannkanten, satte sammen fluestengene og åpnet flueboksene. I tillegg til vanvittig bra vær denne dagen, vaket det jevnlig. Nei, ikke «vanlige» vak man er vant til hjemme, men store, tunge vak som som skjuler stor fisk. Men hva tok den på? Det ble prøvd alt fra «Daddy Longleg», imitasjoner av døgnfluer til vårfluer.

Tørrfluer

Hva klekker av fluer, og hva biter fisken på? Man prøver det meste når man står langs vannkanten. Foto: Thomas Lie Larsen

Plutselig hører jeg Aleksander som fisker like bortenfor meg; «JADDAAAAA!!!». Skrikestemme betyr alltid stor fisk, så jeg kaster fra meg stanga og løper bort til ham i tilfelle han trenger hjelp. Etter mangfoldige minutter lander han sitt livs ørret. Og for en ørret det var!

Ørret på 3,2

Aleksander med sin livs ørret på 3,2 kilo – tatt med Daddy longleg (tørrflue). Foto: Thomas Lie Larsen

3,2 kilo er ikke barnemat når det kommer til tørrfluefiske, og det spørs om Aleksander er så heldig å slå denne rekorden igjen. Men samtidig skulle jo dette være snittstørrelsen i vannet, så det måtte vel befinne seg større beist under vannflaten?

Jeg hadde stått på den samme plassen i flere timer, og den samme fisken hadde vaket like lenge. Det føltes som en evighet. Hver gang den brøt overflaten skvatt jeg til, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri tidligere har sett like store vak. Aleksanders fisk var stor – denne var mye større.

Det var mye mygg på vannet, så jeg satt på en liten flue som skulle etterligne dette. En sort, liten Black Gnat. Det er kjent at stor fisk kan ta bittesmå fluer, og nå skulle jeg få oppleve det. «SPLÆSJ!», sa det, og det så ut som et monster som brøt overflaten. Endelig!

Ørretfiske på Island_3

Rett etter at dette bildet ble tatt, smalt det på kroken. Foto: Thomas Lie Larsen

Jeg sloss med fisken i rundt ti minutter før jeg fikk den inn ved beina mine – en latterlig stor rugg av en ørret, og jeg ljuger ikke om jeg sier at den må ha vært godt over fire kilo, kanskje nærmere fem! Etter litt frem og tilbake med håven, fant jeg ut at jeg ikke klarte det alene. Jeg fikk vinket til Sverre som stod hundre meter lenger bort, og han la på sprang med Go-Pro-kamera på hodet. Dette lå an til å bli årets fiskefilm, trodde jeg.

Dette var derimot ikke ørreten enig i, og da Sverre var et kort steinkast fra meg, takket den for dansen. Snella sang som en operasanger, og fisken stakk av gårde med 15-20 meter snøre, før den tok sats og hoppet 1-1,5 meter i været. For et syn! For en fisk! Idet den landet, røk fortommen som en råtten hyssing, og fisken fikk sin frihet tilbake. I etterpåklokskapens navn husker jeg jo at jeg hadde en knute på fortommen akkurat der snøret røk. Om jeg bare hadde byttet fortom hadde denne historien hatt en annen avslutning …

De som satt med kikkert på den andre siden av vannet, fikk med seg alt sammen. Da har jeg hvert fall vitner til denne fantastiske fiskeopplevelsen. Og det er jo noe!

Om jeg er skuffet over at jeg ikke fikk den i håven? Helt klart! Samtidig er jeg takknemlig for at jeg fikk oppleve noe jeg trolig aldri kommer til å oppleve igjen – gigantisk ørret på en altfor liten fluestang (3’er). Og at dette skjedde på Island, som i mange år har vært en ønskedrøm å dra til for å fiske, gjør bare opplevelsen enda bedre.

Skitt fiske!

Ørretfiske på Island_4

Ørretfiske på Island leverte så til de grader, selv om det ikke ble fisk i håven for meg. Foto: Thomas Lie Larsen

Den skal tidlig krøkes som storfisker skal bli

I Norge blir de fleste født med ski på beina. For min del ble det med fiskestang i hånda.

Jeg fikk min første fiskestang da jeg var to år gammel. Nå skal det sies at kroken jeg brukte var en bøyd spiker, noe som ikke akkurat fyller fiskebøtta. Deretter fikk jeg lov til å bruke en ordentlig fiskesluk, dog med avklippet krok. Men jeg fisket, og det var det som var viktig. Fikk jeg fisk var det bare en bonus.

IMG_0384

Fiskeinteressen har i grunn bare utviklet seg. Jeg trengte ikke mer utstyr enn en hjemmelaget meitestang for å trives. Foto: Privat

Familien min har hytte på Lysern. En innsjø i Enebakk hvor jeg tok jomfudommen min i fisking. Abbor, gjedde og mort er det man kan få. Ryktene sier at det også finnes andre arter i vannet, men det har jeg aldri sett. Napp var napp, og fisk var fisk. Så lenge jeg fisket var jeg fornøyd. I dag er nok ørreten det gjeveste jeg fisker etter, og da med tørrflue.

IMG_0389 - Kopi

Heldigvis har fargevalg på klær og hårsveis forandre seg noe opp gjennom åra. Det fine er at fisken er lik i dag som den var for over 30 år siden. Foto: Privat

IMG_0388

Det var alltid like gjevt å vise fram dagens fangst da vi kom tilbake til hytta. Her med en liten gjedde. Foto: Privat

Dette husker jeg ikke selv, men jeg har blitt fortalt dette i annenhver familiemiddag så lenge jeg kan huske. Det var en 17. mai for lenge siden (snart kan vi si i gamle dager). Vi var på hytta og skulle ned til nærmeste sentrum for å se på toget og kjøpe is. Mens jeg stod der med isen i hånda og hørte på sur korpsmusikk, sa jeg:

– Kan vi ikke bare dra tilbake på hytta og fiske a, morfar?

Vi gjorde det. Jeg tror han syntes det var litt stas. Fisking slår is og korpsmusikk den dag i dag. Om vi fikk fisk husker jeg ikke, men jeg fisket. Det var det som var viktig.

IMG_0387

Dette er dessverre ikke en vill ørret som ble lurt av en noe rettlugget guttepjokk. Denne fikk jeg i et oppdrettsanlegg og den smakte myr. Foto: Privat

IMG_0386 - Kopi

I dag står jeg og fisker med utstyr til flere titalls tusen, og jeg får faktisk ikke mer fisk enn jeg gjorde med en markstang på fjellet som guttunge. Det enkle er ofte det beste. Også når det gjelder fisking. Foto: Privat

IMG_0390 - Kopi

Nok en fornøyd gutt på hytta. Her med en gjedde som faktisk gjorde litt motstand. Foto: Privat

Så fikk man plutselig hår på tissen og lærte seg å sykle. Det gikk opp for meg at det fantes jenter her i verden – ikke bare fisk. Det ble mer spennende å stå på hjørnet av bensinstasjonen og skravle med venner enn å stå langs et stille tjern med mark og dupp.

Bensinstasjoner og jenter ble plutselig mer spennende enn fisking, og hvert fall mer spennende enn is og sur korpsmusikk. Men så skjedde det noe. Jeg fikk venner som delte den samme interessen. Venner som var som meg da jeg var liten. Om de valgte fisking framfor korpsmusikk og is på 17. mai tviler jeg på, men i dag er jeg sikker på at de tar det riktige valget – fisking.

Og sånn ble det. Den lille gutten med rosa jakke og rett lugg blåste støv fra gamle fiskekroker. Han dro på seg fiskevesten igjen. Han kaster og kaster og kaster og kaster. Om det blir mer fisk i dag er ikke så viktig. Han gjør det han liker best, og det er å fiske.

Finnmark2007-back

37 år etter jeg fikk min første fiskestang står jeg fortsatt og ser etter vak. Her fra Finnmarksturen i 2007. Foto: Aleksander Dye

Jeg håper at mine barn blir like glade i å fiske som jeg var som barn. Jeg skal hvert fall ikke tvinge i dem is eller korpsmusikk, om de heller vil hjem til hytta for å fiske.

Skitt fiske!