Posts Tagged 'skogsfugl'



To tette og en badehette

Dette innlegget skulle opprinnelig bli en skrytehistorie av fjorårets tiur. Et «beist» med vinger og livsgnist på 4,4 kilo som ikke ville dø. En noe makaber innledning, men det kommer et poeng – bly eller ikke bly.

Som et forord anbefaler jeg deg å lese NJFFs guide til hagleammunisjon fra 2008.

Hagleammunisjon

Det er flere ulike typer ammunisjon til hagle. Nummer to fra høyre er bly, noe som i dag er ulovlig i Norge. Foto: Thomas Lie Larsen

Det var 11. september. Sola skinte og det var varmt i lufta. Jeg var på en formiddagsøkt et par steinkast unna hytta, og hadde latt Oban ligge igjen på hytta etter en fin morgenøkt. Jakta varer lenge, og det er dumt å slite ut hunden de første dagene.

Etter ti minutter gjennom tett skog kom jeg fram til «Tiurberget». En lang hogstflate som slynger seg ned i en slak åsside ned til mer vegetasjon. Her har vi ofte sett storfugl, og jeg hadde go’følelsen. Den følelsen når du vet noe kommer til å skje.

Finnskogen_jakt

Et kort hagleskudd unna «Tiurberget» i Finnskogen. Ja, det kan være ganske idyllisk. Foto: Thomas Lie Larsen

Sakte beveget jeg meg oppover åssiden med tommelen på sikringen. Skritt for skritt med blikket stivt rettet oppover lia. Om jeg hadde vært en tiur, ville jeg garantert ha bodd her. Så hørte jeg det! Lyden av en grein som knakk skrått oppe til venstre for meg, etterfulgt av kraftige vingeslag. Ut fra trærne kom det flaksende en stor og skinnende svart skapning. Jeg kastet opp hagla og fyrte av to kjappe skudd. Tiuren kastet på seg, og jeg så fjær i lufta. Treff!

Tiuren skrånet ned mellom noen trær og jeg hørte krasjlandingen 20-25 meter unna. Jeg går mot stedet der fuglen landet mens jeg lader hagla. Jeg vet at en tiur er hardskutt, men i dag skulle jeg finne ut hvor hardskutt en tiur kan være.

Jeg rundet et tre og fikk øye på den flotte fuglen. Fuglen som vi jegere i gjennomsnitt bruker 40 dager på jakt for å felle. Nå satt den der i lyngen, med brukket vinge og så overraskende lite død ut. To skudd på 30 meter trenger ikke å være fatalt, men gode treff er gode treff.  Jeg valgte å gi den enda et skudd, og gikk derfor et stykke tilbake før jeg avfyrte. Tre skudd og tiuren levde i beste velgående. Skjøt jeg med løskrutt?

Å løsne flere skudd var uaktuelt med tanke på kjøttet, og tanken på å gripe etter fuglen med bare hendene fristet ikke. Jeg tok ut patronene av hagla, gikk noen skritt nærmere og klasket til med løpet. Fortsatt i livet. Ett slag til i hodet og fuglen lukket endelig øynene. Tre skudd og to slag med hagla måtte til – og jeg som gir tommel opp for human jakt.

Tiur

Etter tre hagleskudd og to slag i hodet med løpet, segnet tiuren endelig om. Rocky så seg nødt til å sjekke hva dette var for en supertiur. Foto: Jørgen Halvorsen

Den normale gleden ved å skyte en tiur var borte. En fantastisk jaktopplevelse var blitt gjort om til skyldfølelse ved å la den flotte fuglen lide unødvendig. Som jeger respekterer jeg fuglen, og jeg føler meg priveligert som kan få være med på sjeldne jaktøyeblikk. Når det blir som dette, er ikke jakt like gøy. Å se fuglen lide unødvendig på grunn av dårlig ammunisjon, er trist. Ja, det skjer dessverre at vi skadeskyter. Mye skyldes dårlig skytetrening fra jegerens side, men min erfaring er ofte at dette skyldes dårlig ammunisjon.

Blyhagl er forbudt i Norge, men de fleste jegere er enige om at dette er den mest humane ammunisjonen å jakte med.

Tilbake ved hytta gjorde jeg et forsøk. Jeg satte opp en fem centimeter tykk isoporplate 20 meter unna. Jeg ladet hagla med ammunisjonen jeg brukte på tiuren (bismuth) og gjordet et par testskudd. Resultatet var overraskende, men mest skremmende. Halvparten av haglene hadde ikke gjennomboret isoporet og mange hagl og fragmenter hadde ikke engang penetrert overflaten. Jeg skiftet til blyammunisjon og samtlige hagl gikk gjennom den tynne isoporplata. Dette fikk meg til å tenke at den tiuren kunne helt sikkert ha sluppet unna uten unødvendige lidelser.

Blyhagl har i over 100 år vært brukt til jakt uten at det er påvist forgiftning av miljø eller mennesker. Den eneste forgiftningen blyhagl kan føre til, er der ender og vadefugler beiter i bunnsedimentet på gruntvannsområder, og får blyhagl i kråsen som følge av beitemønster. Flere politikere og partier heller mer og mer mot innføring av blyammunisjon igjen. Det er positivt.

Det foregår en underskriftskampanje for å få tilbake blyhagl. Om du er interessert i færre skadeskytinger og mer human jakt, foreslår jeg at du signerer denne. «Ja til innføring av blyammunisjon».

Oppdatert lovendring: Etter mange års iherdig arbeid fra NJFFs side, ble det i 2016 igjen lovlig å lade hagla med blyammunisjon. Det er likevel begrensninger i bruk av blyhagl av miljøhensyn. Uansett gir dette garantert færre skadeskytinger, og ikke minst en mer human jakt.

Skitt jakt!

Nok en jaktstart!

Da var det 10. september igjen – julaften for noen av oss! Jaktstart i år legges til et terreng ikke langt unna Rena. Både hytte og jatterreng tilhører Nordstrand jeger- og fiskeforening, og har tidligere år vært et fantastisk bra område med mye fugl.

Storfugljakt 025

Sverre Haugen viser stolt fram en orrhane skutt i samme terreng. Bildet er tatt i 2003. Foto: Thomas Lie Larsen

Jeg står aldri så tidlig opp ellers i året som jeg gjør 10. september. Ikke alle er født A-mennesker. Heller ikke A-hunder.

IMG_1002

Oban er ikke den første opp om morgenen. Da er det greit å kunne låne soveposen til matfar mens vi andre ordner frokost. Foto: Thomas Lie Larsen

IMG_0975

Frokost og kaffe før den store dagen. Ostesmørbrød til lunsj må til – en sikker vinner. På bildet er Steinar og Per Øyvind, to dyktige jaktkompiser. Foto: Thomas Lie Larsen

IMG_0978

Litt utstyrsjekk før dagen kan starte. Fantastisk vær og forventningene er på topp. Foto: Thomas Lie Larsen

Som de fleste fuglejegere vet, har ikke de siste årene vært helt de store. Dette merket vi allerede den første dagen, som vanligvis er en av de beste dagene i hele sesongen.

IMG_0980

Lite fugl i terrenget, men like blid. Jeg merker stor forskjell på Oban fra i fjor. Mer 2på» og har helt klart fått mer jakt i nesa. Foto: Thomas Lie Larsen

IMG_0983

Taiga og Oban i lyngen etter noen varme timer i søk. Foto: Thomas Lie Larsen

Hunden min går relativt kort og passer helt klart bedre i skogen enn på fjellet. Taiga derimot, er en ivrig liten gordon setter-tispe som gjerne går flere hundre meter i tett skog. Steinar har derfor valgt å bruke GPS på henne, en Garmin Astro, noe som er overraskende effektivt. Desverre var det flere tilfeller hvor hun tok stand, men slapp seg før vi rakk å komme fram. Hun er fortsatt ung og blir helt klart en vass fuglejeger.

IMG_0984

Steinar med sin Garmin Astro. Et veldig effektiv verktøy for å vite hvor hunden er til enhver tid. Denne markerer også stand.

IMG_0996

Etter endt jaktdag ble det holdt et lynkurs i hvordan hundepeileren fungerer. På bildet er Steinar og Even. Sistnevnte er leder i Nordstrand jeger- og fiskeforening. Foto: Thomas Lie Larsen

Nå skal det sies at selv med dyrt utstyr til både hund og jeger, er man til syvende og sist avhengig av fugl i skogen for å fylle sekken. Dette var desverre ikke tilfellet her, men én orrhane var undertegnede så heldig å felle i stand for Oban. Det tar nok et par år til før fuglebestanden er oppe på normalen igjen. Det er hvertfall lov å håpe!

IMG_0985

Det fungerer fint å bruke god tid på pauser også. Hvertfall når det ikke kryr av fugl. foto: Thomas Lie Larsen

Skitt jakt, jegere!